torsdag 3. desember 2009

En utrolig "bli-kjent" historie

Det er kaldt ute, og jeg fryser.. Tenkte kanskje et lite koselig blogginlegg ville hjelpe på varmen:) Og som jeg og mi gode venninne Trine (www.littlet.ipublish.no) har snakket om det siste er at det virker så greit å blogge dersom man har et tema å skrive om. Kan jo alltids skrive om hverdagen og hva som skjer i den, men hva om det ikke alltid skjer så mye.. Da blir det ikke så mye gøy å skrive og også mindre interessant å lese.

Da vi snakket om dette så sa jeg at jeg skulle vel gi ho tema.. Hva om bare å skrive om meg, Hege Yttri.. Syns jeg virkelig ho skulle gjøre.. Hehe:p Ho sa det var en god ide, men jeg ser ikke ho har brukt den enda.. Så.. derfor tenkte jeg at jeg skulle iallefall hedre ho i et eget blogginnlegg. For det fortjener ho, samtidig som vi har en ganske utrolig historie som førte oss sammen for 4 og et halvt år siden! :)

Året var 2005, det var vår og nesten sommer. Vi var kommet uti mai, juni husker jeg.. Fast leser som jeg er av sladdrebladet Se og Hør, så var det et must å få lest igjennom det så fort det kom i butikkene og mamma kjøpte det med hjem til meg. Da mamma kom hjem med dette se og høret så var det som alltid et helt vanlig se og hør for meg.. Helt til jeg begynte å bla i det. For plutselig på ei av sidene dukket det opp en reportasje om ei jente fra Vennesla. Jeg skjønte fort det var en ei som hadde hatt litt å stri med hele livet. Jeg ble først fanget av bildene og dermed begynte jeg å lese denne reportasjen.

Det ble fortalt om livet hennes, hvordan ho hadde fløyet inn og ut av sykehus hele livet. Store operasjoner og diverse hadde vært en stor del av livet hennes. Og med alt dette som stod skrevet så kjente jeg meg igjen i utrolig mye, da jeg også har vært mye på sykehus med alt det det innebærer, oppigjennom.

Jeg ble så grepet av det som stod skrevet i bladet om henne at jeg bare måtte søke opp navnet hennes å finne et mobilnummer. Og det fant jeg..
Jeg tok mot til meg å sendte henne ei melding. Jeg skreiv jeg hadde sett henne i se og hør og at jeg kjente meg veldig igjen i mye av det ho har opplevd og at vi hadde mye til felles ang. vårt sykehusliv. Jeg fikk raskt svar.. Husker ikke helt den meldinga som ho svarte med men jeg var da iallefall veldig fornøyd med at jeg fikk svar:)

Jeg hadde ikke i hovedsak tenkt at det var ei jeg skulle skrive så mye med eller det å bli kjent falt meg ikke inn i tankene egentlig.. Jeg ville jo bare sende ei mld å si jeg syntes det jeg leste var spennende og at ho virka som ei tøff jente.



Noen dager gikk og plutselig tikket det inn ei mld på mobilen min. Det var fra Trine som ho jo heter:) Jeg tror ho spurte hva jeg holdt på med...? Og jeg husker så utrolig godt hvor stolt jeg ble for at ho sendte mld til meg uten noe grunn! :) Så jeg svarte og spurte gjerne det samme tilbake til henne.. Vi ble skrivende frem og tilbake.. Dagene gikk og vi skreiv og skreiv, vi hadde så utrolig mye å snakke om. Dele erfaringer og opplevelser. Vi fant vel også ut at vi hadde vært borti noen av de samme legene på riksen. Ganske så vittig hele greia.

Det ble MYE meldinger frem og tilbake, og ganske nøyaktig 1 år etter de første meldingene møttes vi. Da kom Trine til Lista for å besøke meg. Gud å nervøs jeg var. Husker det som om det skulle vært igår! Men gud å greit det gikk!! :D Det var et virkelig koselig søndagsbesøk:) Vi spiste vaffler husker jeg. Hehe..

Da ho reiste hjemover til vennesla igjen den kvelden så tror jeg ikke ho var kommet mer enn 50 meter fra huset vårt før vi begynte å skrive meldinger igjen.. Og slik fortsatte vi.. Og slik holder vi på enda, 4 og et halvt år etterpå! Vi har opplevd mye sammen på de årene. Mye gjennom meldinger da det jo er et stykke mellom Lista og vennesla, så det er ikke bare å stikke over i døra på en liten visitt. Men jeg har vært på overnatting i vennesla og ho på Lista. Vi har feira St.Hans sammen, ho har vært flittig på å besøke meg når jeg har vært i kr.sand på sykehuset, og i Mai tok vi tattoo sammen. Det er vel et av de største minnene og bandt oss enda litt tettere sammen:)



Jeg og Trine har et helt spesiellt bånd. Vi er for det første så utrooolig like på ting at det er nesten litt skummelt! Og så har vi hatt noen opplevelser som gjør at jeg nesten blir skremt. Er ofte jeg tar opp telefonen min for jeg føler det snart kommer mld fra henne.. Og jammen slår det aldri feil. Det har vært andre slike hendelser også som gjør forholdet jeg har til henne enda mer spesiellt! :)

Jeg syns historien vår er så fin og jeg er sikker på at det ikke er mange som kan takke se og hør for å ha fått ei ny venninne som også er blitt ei av mine beste venninner noen sinne! Er jammen glad jeg er avhengig av se og hør, for du ser jo hva det bringte med seg:)

Trine, du er ei heilt fantastisk jente som jeg ser så opp til!! Du har et stort hjerte så det er ikke rart jeg er blitt så gla i du:) Og så har du ikke minst; Fortitudo;) Og det skal du bare fortsette med å ha! :) Sååå gla i deg, lille snupp <3

6 kommentarer:

  1. Så flott skrevet, blir helt rørt!
    Det er rart hvordan man møter en person som man har så mye til felles med!

    SvarSlett
  2. Aww.. Takk for det, Anette! Med alt det fine du skriver i bloggen din som har rørt meg så mange ganger så var det jo ikke værtst jeg klarte å røre deg litt. Hehe;)

    Syns historien vår er så fin så nå var det på tide å dele den med flere:)

    SvarSlett
  3. Åh,du er vel bare skjønn!! Utrolig hva ett sladderblad kan gjøre! Er SÅ glad for at du tok kontakt,og at jeg har fått deg i livet mitt!! :) Besteste lista-Hege!! :D Så glad i deg!! Og jeg setter sååå pris på deg!! :)

    SvarSlett
  4. Ja, jeg er virkelig glad for se og hør altså. Hverdagen hadde jammen vært MYE kjedeligere uten deg! :) Du e goll:)

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails