torsdag 28. januar 2010

Den beinløse

Idag har jeg vært hos fysio, og det er jo alltid like greit det. Jeg fortalte hvordan jeg følte ting var med foten og at det kommer et knekk nede i den av og til når jeg prøver å gå litt. Dette er ikke noe godt i det hele tatt og syns det er med å dra ned litt på motivasjonen på et vis.. Uansett, når jeg sa det så gikk han jeg går til behandling hos å henta beinet til den beinlause å ga det til meg med beskjeden om at jeg kunne sitte å studere det beinet litt for å se om jeg kunne finne ut av hvilket ledd jeg føler jeg kjenner denne knekkinga i..

Hils på foten til den beinlause


Så der satt jeg da, å studerte å koste meg med beinet:p Men om jeg ble noe mer klokere vet jeg ikke.. Knekkinga er der fremdeles men den må jo bare bli bedre! Hope so!

Nå skal jeg snart slenge meg forran tv´n og bare nyte tvkvelden som står for tur. Gleder meg mest til Tangerudbakken! For noen herlige, søte mennesker!!


Hasta la Vista

Nydelige roser!!

Idag er jeg hjemme alene. Alle er på jobb og det kan jeg si er digg = Josh Groban på bånn gnu! Godt med litt tid for seg selv. Har ingen planer bortsett fra fysio i ettermiddag. Prøve å komme meg litt opp på beinan her hjemme også.


Jeg må bare fortelle om en fantastisk plass på nett for alle kort og scrap entusiaster, og som bruker mye blomster, eller helst roser i pyntingen sin. Jeg kom over en side igår, og det var jo bare så mye fint!! Sinnsykt billig også syns nå jeg.. Så før jeg la meg klarte jeg plutselig å lage en ordre hos de.. Kan ikke skjønne hvordan det gikk til:p Hehe.. Men jeg klarte rett og slett ikke stå imot. 


Det jeg fikk bestillt var noen hvite roseknopper, hvite litt større roser, brune roser, lilla roser og blader.. Hver pakke er med 100 stk i, og to med 50 stk i hver tror jeg.. Så det vil si jeg fikk 300 roser og 100 blader til 183,- og det med frakt!







(http://www.iamroses.com)
Var det ikke mye fint vel? Det eneste er at jeg nok skulle bestilt de bladene litt mindre.. Men det gjør jeg neste gang, for jeg kommer nok til å handle der igjen:) Hvis du har lyst å handle hvor jeg har, så syns jeg du skal sjekke ut siden som du finner her.. Du kommer garantert til å like det du ser:)

onsdag 27. januar 2010

Mer produktiv, men litt lei

Først må jeg si jeg hadde en mer produktiv dag igår, enn dagen før det da jeg kjeda meg noe voldsomt.. Igår fikk jeg laga bursdagskort til en viss person som snart har bursdag. Godt å få unna slikt så ikke alt blir stress i siste liten. Skal legge ut bilde når h*n har hatt bursdag, men kan jo gi dere en liten smakebit.. En liiiten en som ikke avslører for mye;)

Idag blåser det noe voldsomt ute og jeg er faktisk glad for at jeg kan holde meg innendørs! Siden snøen kom så har jeg kun vært ute 1 gang i uka omtrent og det er når jeg skal til fysio.. Kjenner jeg begynner å bli litt lei egentlig. 


Fremgangen med foten er så som så. Skulle helst sett at det gikk fortere! Gleder meg veldig til å komme hjem til meg selv igjen, komme meg på brassen, ha ungene på besøk hjemme hos meg, det å kunne ta krykkene å gå ut i bilen selv uten å måtte ha hjelp med rullestolen. Komme meg rundt å ta bilder igjen, for det kjenner jeg at jeg savner veldig nå!! Kjempelenge siden sist!!


Og siden jeg ikke har noen nye, spennende bilder å legge ut og siden jeg for tiden savner vår, sommer og varme så legger jeg ut ett par bilder fra jeg var å tok bilder av en flott utdritningslag-gjeng i sommer.


Hasta la vista!

mandag 25. januar 2010

Seriøst

Det skulle ikke vært lov å kjede seg så mye som det jeg har gjort idag. Har ikke gjort en dritt idag, bare sløvt og ikke visst hva jeg skulle ta meg til. Eneste jeg har gjort er å sitte på datan og se 2 episoder home and away.. Så jeg føler meg skikkelig sløv idag! 

(http://www.laughparty.com)


Har sittet ca sånn som den herlige ungen på bildet, i hele dag og lurt på om ikke det snart kan skje noe gøy og spennende.. :p Fremdeles er det ett par timer til tv-kvelden starter, så jeg har enda litt tid å slå ihjel på...ingenting.. Nei, tror jeg får slenge på ett par episoder meg "Ghost Whisperer", det er jo alltid like gøy! :)

søndag 24. januar 2010

Savn

Jeg har den siste tiden begynt å kjenne på det at jeg savner lysere tider.. Ingenting er som lett lystig fuglesang utenfor når enn våkner på morgenen. Kjenne sola begynne å varme i kinnene når den titter frem. Høre motorsagene langt, langt borte der de allerede har komme igang med vedhogsten til vinteren nok en gang skal komme. Kjenne god frisk luft som jeg bare syns er heilt herlig! 


Jeg vil veldig gjerne ha vår og sommer nå!! Vil dra på telttur med Trine, sånn som vi gjorde i fjord sommer.

Se så idyllisk vi hadde det.. Skulle ikke tro det var på en campingplass.. Hadde heile telt-plassen for oss selv, for ingen andre var der da, bare campingvognfolk.. Det skal gjentas!!


Jeg har alltid likt høsten best av alle årstider men nå vil jeg si at våren måler seg like mye opp mot høsten! Kjenne at det kommer lysere og varmere tider. Jeg kan ta runden min med musikk i ørene uten å pakke meg inn i ett tonn av klær. Høre gress svaie i vinden.

Det er virkelig herlig, og jeg kjenner savnet etter det kommer mer og mer når jeg tenker på det!!
Savner ferieturer med familien, og da gjerne de som går til Sogn!! Det er jo bare så koselig.. Før likte jeg ikke bilturen som tar en dag, men nå har den sin egen sjarm den også. Hmm, ja vips så er nok våren og sommeren forbi og høsten står nok en gang for tur..

Tiden går med andre ord fort, så vi får bare nyte alle fine øyeblikk vi får, uansett om det er vår, sommer, høst eller vinter:) 



lørdag 23. januar 2010

Litt på etterskudd..

Jeg har jo vært så flink å blogget hver dag en liten stund nå, men igår glapp det.. Men jeg har god unnskyldning til å ikke ha blogget igår. Det gikk stort sett i ett.. Sov litt lenge, og så var det litt forskjellig å ordne her før vi skulle til Lyngdal til Mor. Ho hadde bursdag så vi skulle samles hele gjengen der inne:)


Så jeg måtte jo lage bursdagskort før vi skulle gå.. Og det tar som kjent tid.. Mye tid, for jeg skal jo prøve alt mulig før jeg finner ut av hvordan jeg vil det skal være.. Men denne ganga ble det et ganske enkelt kort.

Elendige bilder da de er tatt med det dårlige iphone kameraet.. Kjenner jeg irriterer meg mer og mer over det dårlige kameraet der!!

Her er det inni kortet.. Fargene stemmer ikke helt i forhold til sånn det egentlig er men men.. Dere får iallefall sett litt hvordan det ble:) 

Så vi var i Lyngdal igår ettermiddag og kveld.. Når vi kom hjem litt over ni så fikk jeg besøk av Trine som er hjemme for helga. Det var kjempekoselig å få jabbet litt ut i de seine nattetimer:) Så ja.. Derfor ble det null blogging igår.. Sånn er det av og til. 


Idag kommer hele familien på mammas side på besøk.. Tanter, onkler, søskenbarn av meg og deres barn. Blir koselig! Gøy når alle kan samles sånn, for det er ikke så ofte:) Jeg er veldig glad i slike familiesammenkomster. Alt fra bursdag, familieselskap, konfirmasjoner, brylluper.. Jeg elsker det!!

torsdag 21. januar 2010

Bortgjemt og glemt bilde

Jeg kom plutselig på at jeg jo faktisk hadde et bilde av meg selv etter operasjonen i 07 som jeg skulle ha med i forrige innlegg.. Men så glemte jeg det, så da slenger jeg det inn nå.. Syns hvert innlegg skulle hatt bilde, men det har vært dårlig med det i det siste desverre... Men det kommer bedre tider, jeg lover;) 

Her følte jeg meg faktisk veldig "Kvikk", og jeg smilte så godt jeg kunne:) Jeg var ikke helt meg selv kan jeg jo skrive under på.. Men godt slike ting bare er perioder i livet som man må igjennom.. Og enn overlever som regel også.. "Det du ikke dør av, gjør deg bare sterkere", det er det mye sant i:)


onsdag 20. januar 2010

Et nytt liv

Etter å ha blogget en stund om hverdagsting og til tider lite interessante ting, så har jeg bestemt meg for at jeg av og til skal bli mer personlig i det jeg skriver om. Jeg skal skrive om mine tanker og mitt liv. Om det er mer interessant vet jeg ikke men da har jeg iallefall litt å skrive om:) Og jeg er i en periode nå hvor jeg syns det er godt å kunne skrive litt.
Jeg nevnte såvidt noe om noen poser i forrige innlegg, og det fikk meg til å tenke på at det i disse dager er 3 år siden jeg fikk et nytt liv. Hele livet mitt har jeg vært avhengig av andre, og da spesiellt mamma.. Jeg er jo født med ryggmargsbrokk og det har jo gjort at blære/tarmfunksjon ikke fungerer som hos "vanlige" folk. Jeg har vært avhengig av hjelp til tømming annenhver dag. Og det har alltid resultert i 2 timer på do setet.. Lite gøy, men det var sånn det alltid hadde vært.. Det som var det mest kjedelige når jeg var liten var at jeg var flau for dette. Jeg sa det til svært få venner, og jeg syntes det var slitsomt å alltid tenke på at jeg rett etter skolen måtte hjem å tilbringe resten av ettermiddagen på badet.. 

Venner spurte meg om de kunne være med meg hjem etter skolen. Da måtte jeg alltid tenke "Hmm, er det idag det er do-tid"? Og hvis det var det så kunne jeg jo ikke ha besøk.. Og da måtte jeg igjen komme med en eller annen unnskyldning om at jeg skulle avsted eller fikk besøk av noen andre.. For flau til å fortelle hvordan det egentlig var.
Dette "do-styret" hadde mye å si i hverdagen min. Jeg kunne altså ikke ha besøk som jeg ville, jeg kunne ikke dra på overnattingsbesøk som var lengre enn ei helg uten at mamma skulle henge på slep. Og hvis jeg skulle avsted for ei helg så var det å tømme seg og sitte på do i 2 timer på fredagen før jeg gikk avsted. Og så fort jeg kom hjem igjen på søndagen så var det å sette seg på do-setet igjen.. Men men.. Sånn var det nå.. Pga dette så var jeg aldri med på lengre klasseturer eller slike ting. Men igjen, sånn var det bare.. 

Jeg innså jo med tiden at jeg ikke kunne fortsette sånn. Det å alltid være avhengig av noen, gå etter klokka. Styre masse i forkant av en helgetur med tømming.. Det var rett og slett et styr! Jeg hadde jo lyst å være som andre, og etter hvert som jeg ble eldre så kjente jeg på det at jeg hadde jo lyst å dra på ferier sammen med bare venninner, og da lengre enn bare ei helg! Jeg hadde lyst å flytte for meg selv, og også da slippe å være avhengig av at folk skulle komme til meg annen hver dag for å hjelpe meg med denne dritten(bokstavelig talt) som hadde fulgt meg hele livet. 
Jeg hadde bestemt meg at jeg var nødt å finne ei bedre løsning på dette. Jeg satte meg på venteliste for å få blindtarms stomi. Med dette så skulle jeg få et bittelite hull på magen hvor jeg kunne føre inne et rør å skylle igjennom tarmen med vann og komme på do som vanlig. Dette var noe som måtte gjøres annen hver dag men det var noe jeg kunne klare SELV! 

Etter 3 eller 4 år på venteliste på riksen ringte de å sa de ikke hadde så stor kapasitet til slik lengre og henviste meg til Kr.sand. Der kom jeg inn til samtale rett før jula 06. Jeg kunne velge om jeg ville ta operasjonen rett før jul eller i januar. Jeg ble sjokka for at jeg kunne komme inn så raskt, ettersom jeg hadde stått på venteliste på riksen i snart 4 år!! Men jeg valgte å drøye til etter jul..
Dagen kom og jeg skulle endelig få gjort det jeg hadde venta så lenge på.. I samtale med lege dagen før operasjonen fikk jeg beskjed om at de ikke kunne love at blindtarmstomi ville bli vellykket siden de ikke visste hvor lang blindtarmen min var  og derfor ikke kunne si om den var egnet til å lage denne stomien med. Men jeg fikk da et valg. Dersom det ikke gikk å anlegge blindtarmstomi, ville jeg da at de skulle gå over på andre siden av magen å gi meg colostomi, utlagt tarm. Ville jeg at de skulle gjøre så jeg måtte leve med pose på magen resten av livet..? Valget var enkelt, for jeg kunne jo ikke leve som jeg hadde gjort. Jeg ville bli fri. Jeg ville bli selvstendig. Jeg ville klar meg selv!

Jeg våknet ganske så i svima der jeg lå på overvåkingen.. Det første jeg tenkte "har jeg fått pose på magen"?? Svaret var ikke overraskende, jeg hadde altså fått pose på magen! Jeg hadde hatt en følelse hele tiden på at det var det utfallet kom til å bli. Jeg hadde nå pose på magen og jeg var kvitt blindtarmen. Legen sa at når de først var inni der å rota og blindtarmen ikke var brukende til det de håpet så fjernet de den like godt. Ja, hva skulle vel jeg med den nå..? :) 
De 10 dagene jeg var på sykehuset var tøffe! Jeg var i ubalanse når det gjaldt følelser og humør. Jeg smilte ikke, jeg lo ikke.. Jeg var ikke meg selv. Jeg trodde jeg var forberedt på dette som hadde skjedd men det var jeg så absolutt ikke! Jeg tenkte at jeg hadde gjort den største feilen i mitt liv!! Heldigvis for en fantastisk stomisykepleier, Reidun Hultmann! Ho hjalp meg opp, og ho er ei som virkelig satte spor langt inni sjela mi! Ho hadde en fantastisk væremåte og pushet meg til å komme meg på beinan samtidig som ho var der da jeg var så langt nede som det går ann. 

Ho lærte meg å stelle stomien min selv, hvordan jeg skulle skifte pose, vaske å gjøre alt dette rare og nye jeg nå var nødt til å forholde meg til. Ho var fantastisk! :) Det tok meg noen uker etter operasjonen før jeg var mer tilbake i mitt gamle jeg. Humøret kom snikende tilbake, jeg ble mer fortrolig med å ha pose på magen 24/7 og jeg lærte meg å tilpasse meg min nye hverdag, mitt nye liv!
Og nå, 3 år etterpå så kan jeg si at jeg har ikke angret ett sekund på avgjørelsen jeg tok med å få colostomi! Jeg har aldri hatt det bedre! Endelig er jeg uavhengig, jeg klarer meg selv. Jeg trenger ikke lengre bruke ettermiddagen på badet. Do-tiden gikk fra å være 2 timer til 2 minutt. Jeg har reist på flere turer som har vart lengre enn 1 helg, uten mamma på slep, jeg har flytta for meg selv.. Jeg har gjort alt det jeg ønsket å gjøre uten å ha "do-hjelp" med meg. Jeg har blitt selvstendig, jeg har fått et nytt liv! :D

tirsdag 19. januar 2010

Kreativ dag

Idag vil jeg påstå å si at jeg har vært ganske så kreativ til tross for forkjølelsen som kommer snikende.. Hadde lyst å lage noe og tenkte jeg skulle prøve noe annet enn å lage kort.. Så jeg har laget noe annet som jeg ble tja.. ganske godt fornøyd med egentlig. Det var tidkrevende, og iallefall siden det var første gangen jeg prøvde meg på dette:) Skulle gjerne fortalt og vist bilde av det men det er en ekstra bursdags overraskelse til noen som betyr masse for meg.. Og siden jeg vet at vedkommene leser bloggen min så drøyer jeg med å legge ut bilde til h*n har hatt bursdag:)

Nå er jeg egentlig bare veldig trøtt og skal i seng om få strakser.. Må bare klippe litt poser først.. Og når det gjelder poser så forteller jeg mer om det imorra, så heng med:)

mandag 18. januar 2010

Kreativ Blogger Award




Jeg har fått min aller første Blogg Award, og den fikk jeg av Elisabeth. Kjempegøy:D Ho har forresten en kjempekoselig blogg som er verdt å ta turen innom:)
Med denne Awarden så fulgte det også med en utfordring, og den sier at man skal skrive 7 ting om seg selv, altså faktaopplysninger, for så å gi Awarden videre til 7 stk på blogglista si. Her kommer altså litt fakta om meg;)


1. Jeg har fobi for føtter. 
Vil helt dø om noen kommer nær meg med føttene sine, og av den grunn er jeg da heller INGEN fan av beinflørting!


2. Jeg blir hysterisk om jeg får hikke. 
Da MÅ jeg ha vann med ei gang for å prøve å få slutt på hikken. Sliter max om jeg ikke har noe drikkende i nærheten da ja.


3. Jeg er veldig ofte kald på hendene. 
Aner ikke hvorfor..


4. Jeg bekymrer meg veldig lite om ting. 
Tenker alltid at det ordner seg nok. Og det gjør det jo stort sett også:)


5. Jeg har helt siden jeg var liten vært interessert i kjendiser og vært på utallige autograf-jakter. 
Hehe, helt sant! Syns fremdeles det er stas med autografer;)


6. Jeg må alltid ha vann tilgjengelig på nattbordet. 
Men det er svært skjeldent jeg drikker av det iløpet av natta.


7. Noe av det værste jeg ser er bilder som henger skjevt på veggen. 
Da går jeg å retter på de nesten uansett hvem det er hos. Bilder kan IKKE henge skjevt!!


Se det.. Det var da ikke så vanskelig:) Og med dette så vil jeg gjerne gi denne Kreativ Blogger Awarden videre til:


Lena 
Kos dere med Awarden:)



"Ny uke, Nye muligheter"..

Kan ikke få sakt nok hvor mye jeg missliker det uttrykket der! Bare for at det er ny uke så får man nye muligheter? Nye muligheter får man da hver dag, og ikke bare hver mandag.. Det samme med alle som sa da vi gikk fra 2009 til 2010; "Nytt år, nye muligheter.. Starte med blanke ark og fargestifter til".. Syns bare det blir for dumt.. Start med blanke ark hver morgen, ikke vent helt til neste år om du gjør en feil for å begynne dagen med et blankt ark. Du har nok av blanke ark i fargeblokka di.. Finn di frem, tegn noe fint, kluss litt, og når arket er fullt eller du har tegnet feil, da er det bare å bla om å finne neste side:)




søndag 17. januar 2010

Herlig helg

Helga er over og det har gått fort denne ganga, som alltid.. Jeg har kost meg forran tv´n med "Ghost Whisperer" og filmer. Det har jo blåst som bare det så jeg hadde mindre lyst å bevege meg ut.. Idag har alle vært her til middag. Kjempekoselig dag det. Fikk oss en tur ut i snøværet også, jeg, Odd Erik, Berit og Ole Torkild. Det var forfriskende og godt selv om kulda og vinden stakk litt i huden til tider.

Jeg har også tenkt litt på forskjellige temaer å skrive om her inne.. Skal se det kommer noe mer fra meg imorra om ett eller anna.. Vet bare ikke helt hva enda.. Om noen har noen forslag eller ønsker om hva jeg skal skrive om så er det bare å komme med de:) 
Og siden jeg ikke har noen nye bilder på lager for tia så legger jeg ut et gammelt bilde av meg å tollemor, Ragnhild. Som jeg jo savner noe veeeeldig!! Vi hadde ei fantastisk venninnehelg før jul og det må snart gjentas!




Bildet er tatt av Øystein Ramstad  på min gamle jobb i Mandal, Fotofabrikken. Ta en titt inn der å se! :)

Nei, nå får jeg hoppe i seng.. Og idag er den ikke ferdig oppvarma til meg.. :-/ Men men.. Jeg lover å blogge mer imorra altså! Cross my heart and hope to die.. Noen som forresten vet om en sang som er noe sånn i refrenget? Husker den sangen fra "Passions" gikk på tv for maaaange år siden.. Og den sangen er jo bare SÅ fin! Jaja.. Natta, alle dere der ute:)



lørdag 16. januar 2010

Vindfull helg

Idag er det Lørdag og jeg har gjort veldig lite idag. Alle her er forkjøla og litt småhanglete men jeg har ikke fått det helt enda. Men kjenner jeg er litt slapp og daff. Hva som er grunnen vet jeg ikke, men det er jo sånn av og til.. Både igår og idag har det blåst noe voldsomt så jeg har bare holdt meg innendørs. Kjempekoselig å sitte inne å høre vinden uler utenfor og gjør at det knirker i gamlehuset:)

Idag har jeg bare kost meg under teppet og lest twilight som jo opptar mye av min tid om dagene;) Skikkelig god avslapping! Jeg har også kommet meg opp på krykkene idag. Ett par ganger, og bare stått litt, men det er ikke no særlig.. Men må bare trosse de smertene litt så jeg skal komme meg på beinan igjen! 


Da jeg fikk av gipsen på mandag så så jo egentlig ikke foten ut. Skikkelig mye skinn som var ødelagt etter å ha ligget varmt og klamt under gips i 2 mnd.. Så mamma sa jeg måtte sitte litt i vann å sånn fremover så måtte det jo bli bedre etterhvert. Mamma gikk på apoteket å spurte etter såpe til å ha i vannet, og da kjøpte ho med denne til meg: 


Den lukter kjempegodt, men har kun prøvd den idag, så jeg vet ikke hvor effektiv den er. Men godt lukter den iallefall.. Jeg satt kun i reint vann på Torsdag og fredag, mens idag tok jeg litt sånn såpe oppi. Nydelig:) 


Mamma kjøpte også en god fotkrem med til meg fra apoteket som jeg har smurt foten med etter den har tørka etter fotbad. Og den kan jeg si dere, den gjorde underverk! Helt fantastisk krem som myker opp er, er pleiende og tilfører fuktighet. Åsså er den ikke sånn ekkel og klissete som mange kremer har tendenser til å bli. Det står også på den at den er ideell til fotmassasje, så alle trøtte og slitne husmødrer; Kjøp kremen og si til mannen at nå får han pleie dere litt:) Den gjorde underverk for meg iallefall:) 


Nei, nå tenker jeg at jeg skal slenge på en film her.. Låner "A walk to remember" av Berit så jeg tenkte jeg skulle se den i kveld. Har hørt så mye om den så nå var det på tide at jeg også fikk sett den;) Imorra kommer Søs og co til middag. Det blir koselig:) Blogges nok mer imorra:)




torsdag 14. januar 2010

Tante med en funksjonshemming

Jeg skreiv jo igår at idag skulle jeg skrive om noe annet enn det som har skjedd iløpet av dagen.. Og jeg holder alltid det jeg lover (prøver iallefall), så nå har jeg satt meg til her for å skrive litt.. 


Tenkte å dele litt tanker rundt dette med å være tante men med en funksjonshemming. Det å være tante er noe jeg elsker å være og som betyr mye for meg. Jeg husker det som det skulle være igår da jeg fikk vite at jeg skulle bli tante for første gang. Og det var ikke bare til en, men til to.. Jeg skulle bli tante til tvillinger!! :D 

Jeg var kjempestolt, slik enhver som skal bli tante er. Syns det er kjempegøy med små søtinger, og endelig skulle vi få hele 2 slike små i vår familie! Jeg var å så de to søte små da de bare var noen få timer gamle. Noe mer herlig tror jeg aldri jeg har sett der de lå så små å søte. Nå er de allerede blitt 4 år, og jeg har blitt tante til enda en herlig sjarmør av en gutt som blir 2 år om noen mnd:)

Når enn har en funksjonshemming, som jeg, og er avhengig av krykker og rullestol i hverdagen så er det mange ting enn ikke tenker over at kan bli en hindring eller vanskelig å få til, iforhold til om enn er funksjonsfrisk og kan gå uten problemer. Jeg er vel den som ikke så ofte ser hindringene. Prøver iallefall å ikke se de, men det var ett par ting som jeg ikke hadde tenkt så mye over før jeg ble tante. 

For eksempel det å kunne gå stolt langs veien på trilletur i vogna med disse jeg var så heldig å ha blitt tante til. Hvordan skulle jeg kunne det, jeg som sitter i rullestol, tenkte jeg? Det går jo ikke! Dette var noe jeg tok ganske tungt. Et veldig stort nederlag.. Hvorfor kunne ikke jeg det som de fleste andre kan? Jeg er ikke den som tar meg fort nær av ting.. Tenker som oftest heller "Jaja, sånn er det bare". Men denne ganga klarte jeg ikke helt det.. Jeg hadde så lyst til å kunne gå på tur med de! 


En dag hadde mi søster vært å kjøpt ny vogn til tvillingene.. Med 3 hjul, altså 1 svinghjul forran.. Jeg tenkte at denne kan jeg kanskje klare å trille med å kjøre min elektriske rullestol bak vogna, og da styre vogna med den ene hånda og styre rullestolen med den andre. Og gjett hva..? Det funket!! Kan tro jeg var stolt der jeg suste avgårde med vogna og ungene forran meg oppover veien!! Litt tid å vende seg til svinging av vogna å slikt så gikk det som bare det. Vi har hatt mange trilleturer på denne tiden jeg har vært tante. Både med tvillingene og med minsten. Så det går ann om man bare prøver. 

En annen ting som har var litt sårt i begynnelsen var da de små kom å rakte opp hendene å ville at tante skulle bære de.. Men med to krykker for å klare å komme seg over gulvet selv så sier det seg selv at det blir vanskelig å bære en liten unge samtidig.. Men det som er det fine med disse skjønne små skapningene var at det tok ikke lang tid før de skjønte at tante ikke var helt som alle andre. Tante kunne ikke klare å løfte de opp og bære de over gulvet. Så da de ville opp så var det bare å si til de at "tante klarer ikke bære deg", så gikk di heller forran meg frem til stolen og ventet til jeg hadde fått satt meg før de krelte opp på fanget. De skjønner nok mer enn enn tror.


Så det å være tante, og også for mødre/fedre med en funksjonshemming byr på litt flere utfordringer, men møter man de med godt mot så finner enn alltid ei løsning. Jeg vil si jeg gjør det meste som alle andre funksjonsfriske gjør sammen med sine nevøer og nieser. Jeg sitter barnevakt, selv da ungene var 1 1/2 og hadde rom på loftet så var det null problem å få de i seng. Det var bare å si at nå skulle de natte, så gikk de til trappa og skjønte at de måtte gå opp selv for jeg kunne jo ikke bære de opp. Våknet de på kvelden og ikke fikk sovet så gikk jeg opp, tok de ut av senga så krøyp vi over gulvet til trappa og rutsjet ned isammen. 

Jeg stortrives i min tante-tilværelse med alt det den innebærer.. Enten det er å bli våknet kl. 07 om morgenen da de er på overnatting, ta de med på spasersturer (som oftest ender med at jeg har en på fanget og den andre sitter bak på den elektriske rullestolen;) ), tegne med de, tulle med de, la de leke med rullestolen min, se film med de, gå i parken med de.. Ja alt er kos med de, selv om noen ting har vært utfordringer..


Så om man bare er villig til å prøve ting så får man til det som enn vil. Istede for å tenke at "dette får ikke jeg til", så prøv.. Går det ikke første ganga så prøv en annen metode. Ikke gi deg før du finner en måte som funker for deg.




LinkWithin

Related Posts with Thumbnails