lørdag 28. november 2009

Julemesse, julekort, konfektlaging..

.. Ja, det er det jeg har gjort idag.
Våknet allerede 0750 idag og fikk ikke sove videre, så da var det bare opp å stå. Heldigvis skulle jeg på julemessa i kulturhangaren kl. 11 så formiddagen ble ikke så lang. Jeg slo ihjel litt tid med julekort og laging av "til-fra"-lapper til årets julegaver:)

På julemessa var det MYE folk!! Kjempekoselig var det, og jeg fikk tilslutt kjøpt meg noen småting. Koste meg med mine søte små tantebarn <3 Når jeg kom hjem begynte jeg å pakke inn litt gaver og lage julekonfekt. Og når jeg kom på det nå så kom jeg også på at jeg faktisk enda ikke har smakt på de! :o Heeelt utrolig:p

I kveld hadde vi yttrefilet med pommes frites. GuddGudd! :D Ellers har jeg bare slappet av forran tvskjermen som ikke hadde noe interessant eller gøy å vise frem idag. Så det ble til at jeg satte på siste episode av sesongens Greys Anatomy.. Så da er det bare å smøre seg med tålmodighet til neste sesong kommer!!

Nå derimot skal jeg slenge meg i senga å ta frem boka mi
----> Twilight, New Moon <---- Blitt heelt hekta jeg. Utrolig til å være meg, men jeg bare MÅ lese å lese.. Hender ofte jeg slenger meg på senga mitt på dagen å leser. Herlig! :) Er ferdig med den første:



......Og er godt igang med bok nr. 2.. FLINKE MEG!!



Så da tar jeg rett og slett kvelden.. Imorra er det søndag og lite som skjer.. Se en film eller noe kanskje..? Think so:)
NaTtA <3

søndag 22. november 2009

Førjulstiden

Jul, jul.... Jul
Klar, kald, frisk luft.
Noe faller fra himmelen..
Treffer det bakken i stor hastighet?
Eller daler det rolig nedover,
treffer bakken og blir ett med den?

Frostrøyk, kalde neser og røde kinn.
Julemusikk høres ute i gatene.
Det lyser varmt fra butikkene.

Gavepapir, gaver..
Myke og harde.
Smil, klemmer, trøst.

Fulldekket bord med latter og glede.
Spente små, strålende barneøyner <3

Snart er juletiden her



-Hege-

fredag 6. november 2009

I´m back!!

Da var jeg kommet hjem igjen fra mitt lille sykehusopphold, og det føles godt:)
Jeg og pappa reiste jo inn til riksen tidlig tirsdag morgen.



Vi var fremme på rikshospitalet til kl. 10 da jeg hadde fått time til da.. De fikk registrert at jeg var kommet og vi satte oss inn på dagligstua for å vente.. En slik dag når man blir lagt inn på sykehus går bare med til venting, venting, venting og enda litt...venting.. Det kom stadig flere som også skulle legges inn og dermed måtte vente på å få snakke med sykepleier, anestesi og lege samt å få tildelt rom. Husker ikke hvor lenge vi satt der før jeg kom inn for en liten samtale med en sykepleier.. Ho stillte meg diverse spørsmål og noterte som bare det. Tilsutt skulle ho ta blodprøve og siden jeg ikke er like glad i det så sendte ho meg ned på lab´en for å ta det der heller. Gikk veldig greit må jeg si:)

Så var det opp å vente igjen.. Jeg kom da etter ei stund inn for å snakke med anestesi. Han var koselig han gamle mannen! :) Han sa at jeg skulle få full narkose og jeg kunne få inn ei nål bak kneet der de kunne sette inn smertestillende og bedøve beinet fra kneet og ned etter operasjonen så jeg ikke skulle ha vondt hvis de måtte transplantere sener fra leggen.. Dette sa jeg ja til selv om det hørtes litt skummelt ut..

Jeg fikk ei stund etter det snakket med en lege. Det var han jeg var inne hos i vår som jeg fikk snakka med igjen da.. Men det var en annen som skulle operere meg. Uansett så var han her legen fremdeles usikker på hvordan de kom til å gjøre inngrepet. Det kom inn en annen lege også å så på foten og de ble ganske enige om en metode som gjorde at jeg ikke trengte å transplantere sener fra leggen. Men som de sa at det er jo legen som skulle operere meg som bestemte den endelige metoden.

Vel, da hadde jeg fått snakket med alle de som jeg skulle og det var bare rommet som mangla.. Det fikk jeg tildelt ikke så lenge etterpå. Jeg kom på tomanns rom og delte rom med ei som het Berit. Ho var 50 år og veldig koselig:) Og ho snorka heller ikke no særlig så da var det jo bare velstand;)

Jeg og pappa gikk ned å tok oss litt mat i kafeteriaen og det gjorde godt! :) Pappa prøvde å få plass på pasienthotellet men der var det som nesten alltid, fullt! Så da ringte han til søskenbarnet hans, Asbjørn, og fikk sove der.. Asbjørn kom en tur på sykehuset før han og pappa gikk i halv fem tiden..

Så da var jeg mutters aleine igjen på sykehuset:p Hehe.. Men jeg var trøtt og sliten etter hele dagen så jeg slappet bare av resten av kvelden. Var nede i kiosken ett par ganger og så satte jeg meg litt i glassgata å leste litt. Er jo bare SÅ koselig der.. Digger det sykehuset og særlig glassgata!



Jeg fikk tatt meg en dusj og slengte meg i senga til hotel cæsar:) Digg! Slappa bare av og gjorde fint lite:) La meg vel i elleve tiden eller noe sånn.. Da kom nattevakta inn. Og det var en snerten tysker som het Frank. Han var jammen ikke vond å hvile øynene på. Syns bare han var herlig jeg.. Hehe.. Han spurte om jeg trengte noe å sove på men det gjorde jeg ikke! Sovna som en stein og sov hele natta:)

Operasjonsdagen var kommet og jeg ble vekket for å ta en dusj i halv sju tia.. Etter det fikk jeg noen tabletter for å slappe litt av å sånn.. Klokka ble kvart på ti før de kom å henta meg. Jeg ble da trillet ned på operasjonsstua og klargjort til operasjon. Jeg fikk sakt til han anestesilegen at jeg hadde ombestemt meg ang den nåla og bedøvelsen i foten etter operasjonen. Ville ikke ha det likevel..

Jeg fikk lagt meg over på operasjonsbordet og de to anestesisykepleierne som hadde meg var jo bare så herlige. Det var en mann som var fra et anna land, men vet ikke helt hvor. Han var bare morsom. Så var det ei dame, og ho var svensk. Veldig herlig:) Jeg fikk ei god og varm gelematte under ryggen så jeg skulle ligge bedre og de stellte så godt med meg som alle slike folk pleier:) Jeg ble mer og mer susa og så sa han mannen bare "sov godt", og strøyk meg over panna til jeg var laaangt inni narkose-land:)

Jeg våknet.. Hørte noen sa i det fjerne "Nå er operasjonen over".. Kjente litt brekningstendenser.. Så dro de opp slangen fra halsen min, fikk meg over i senga og trillet meg inn til overvåking. Da var klokka halv ett.. Jeg lå der å duppa til rundt kl.15 da jeg kom tilbake på rommet.

På overvåkinga koblet de meg til ei smertepumpe. Da kunne jeg selv trykke på en knapp når jeg fikk vondt så fikk jeg sprøytet inn litt smertestillende i veneflonen. Veldig greit å kunne styre det selv. Jeg hadde ikke noe sånn veldig vondt så det var jo godt:)

Jeg kom meg raskt til hektene igjen og jeg fikk lov å komme opp på do på kvelden. Jeg fikk jo ikke lov å belaste foten så akkurat det var litt vanskelig men jeg klarte det:)

Om natta sov jeg forholdsvis godt. Var kun litt vanskelig å få snudd seg med gipsen på foten og ledninger inn i hånda.. Blir så utrolig mer "hjelpeløs" så fort man har den veneflonen i hånda, og denne her var ikke noe god heller! Men morgenen kom og legevisitten kom å sa at legen hadde bestemt at jeg skulle få lov å reise hjem:D Ikke noe som var bedre enn det..
Jeg skulle visst også inn igjen til kontroll om to uker for å se at alt gror fint å sånn. Jeg fikk jo gips nede på foten så den skulle jeg ha på i 6 uker mens pinnen de har satt inn i stortåa for å holde alt på plass til det gror, skal være i i åtte uker.. Så da blir det noen osloturer på meg fremover:)



Jeg fikk også beskjed om at jeg ikke får belaste foten på disse seks ukene, kan kun gå på hælen hvis jeg vil, men det får jeg jo ikke til.. Så det blir nok litt mer rullestolbruk i ukene fremover..

Vel, vi rakk akkurat å få med oss lunsjen på sykehuset før vi skulle videre til gardermoen.. Og jeg sier bare fysj!! For en lunsj.. Herregud.. Det så kanskje greit nok ut men det stinka!!



Inni de pastagreiene var det noe grønt rart no.. Ææhh, brekker meg nesten med tanken! :s Jeg spiste det ikke for å si det sånn.. Jeg og pappa kom oss til gardermoen og fikk kjøpt oss noen digge baguetter! Var knallgode de!!

Vi kom først ombord i flyet som alltid, men denne ganga måtte jeg over i en sånn trillestol de trillet meg med mellom setene og ned til der vi skulle sitte. Gikk fint det:) Det snødde jo i Oslo så vi måtte å få spylt av snøen av flyet før vi kunne ta av.



Vel nede på bakken igjen så var det bare å ture hjem. Det var virkelig godt å komme hjem til mamma å de å sette seg i en god stol!! Var noe annet det ja:) Så nå sitter jeg her hjemme aleine. Både mamma, pappa og Odd Erik er på jobb. Men mamma kommer hjem en liten tur om ti minutter så jeg kan komme meg på do;) Så ja.. Det ble et langt innlegg dette her men tekte jeg like godt kunne skrive hele historien da det er folk som har lurt på hvordan alt har gått.

Håper alle andre har hatt det fint denne uka.. Og nå er det jammen helg igjen. Det blir ei god avslappingshelg dette, i likhet med dagene og ukene fremover også:)

mandag 2. november 2009

Da var kvelden her..

.. Dagen idag har bare gått så sinnsykt fort! Hadde klokka på til 0900 idag så jeg skulle få kommet meg opp for å pakke å gjøre meg klar for imorra tidlig.. Eller til i natt blir det jo egentlig..

Jeg startet iallefall dagen effektivt og fikk pakket, ryddet litt hjemme, handlet boka jeg skreiv om igår samt litt andre småting jeg skal ha med meg til Oslo. Mamma kom ned å hjalp meg med å få med alt opp til de, da jeg sover hos de i natt siden vi må gå så tidlig imorra og så skal jo pappa være med meg. Pappa er ALLTID med meg på sykehuset!! :D Kunne aldri reist på sykehuset aleine altså. Greit nok på dagskontroll i Kr.sand, men ikke til Oslo. Og iallefall ikke når man skal inn til operasjon, slik som jeg skal denne ganga. Så da er pappa grei å ha:)



Jeg hadde selvfølgelig klart å glemme ett par ting i leiligheten så jeg og mamma var nede en liten tur der i kveldinga å henta det.. Så har jeg pakket ferdig bagen helt, mangler bare å lukke glidelåsen faktisk:p Så jeg har vært fliink:)
Nå sitter jeg bare her å tror egentlig jeg rett og slett skal gå å legge meg. Om jeg sovner så tidlig som dette er en annen ting, men er verdt forsøket. Opp kl. 0400 i natt for å komme seg til kjevik å nå flyet. Men det går jo greit. Er jo bare ei gang å stå opp så tidlig:)

Åh, kjenner jeg gleder meg til å komme til oslo nå altså. Selv om det er sykehus så liker jeg meg der. Syns det er knallkoselig på rikshospitalet!



For ikke å snakke om hvor fint det er inne! Det er virkelig noe annet enn slik det var før på det gamle rikshospitalet. Der var det jo grusomt og bare kjedelig å være. Men på det nye er det så stort, åpent.. Ja bare veldig greit å være, rett og slett:)



Håper dagen imorra går tålig raskt unna og at det ikke er så forferdelig mye venting med alt der inne.. Så får vi se. Tror dagen blir fin jeg:)

Og på Onsdag får dere heller tenke litt ekstra på meg, for da er det min tur på bordet:) Skal bli godt å få fikset foten min så den kan bli god! Ser virkelig frem til det:) Og ikke minst å sovne til rusen av narkose.. Det er bare skikkelig avslappende! Så jeg gleder meg jeg:)



Så nå blir det vel ei lita stund før jeg får blogget igjen.. Men dere får kose dere så lenge:)

Hasta La Vista

søndag 1. november 2009

Tenke-tenke, pakke-pakke..

.. men jeg holder fremdeles på med tenke-tenke.. Pakkinga får jeg få unna imorra. Så i mellom tiden tenker jeg på det som må pakkes imorra;) Ja, helga er alt over og snart er dagen (og uka) jeg har venta så lenge på her..Finally!!!

Disse to ukene etter brevet lå i postkassa har bare fløyet avsted. Synnsykt fort det har gått. Men er jo kanskje like greit:) Vel, imorra blir det pakking og litt dagligdags rydding som står på planen min. Samt å prøve å få fatt i en iphonelader til vanlig stikkontakt. Håper de har på euronics.. Noen som vet om de har det der?! :o Tenkte også jeg skulle ta turen på bokhandelen å kjøpe meg denne boka:



Sammen til livets ende : En kjærlighetshistorie
"Tone og Espen var unge og forelskede og hadde livet foran seg. De skulle gifte seg, gjerne få barn, bli gamle sammen. Men livet ville det annerledes. Tone var bare 25 år gammel da legene fant svulsten. Sammen til verdens ende er fortellingen om Tone og Espen, en fortelling basert på dagbøker, Tones egne ord og Espens minner om tiden de fikk sammen. Mest av alt er det likevel historien om to mennesker som lærte seg den fantastiske egenskapen å se hver dag som en gave. Espen og Tones vei ble ikke den enkle og rette. Det ble den kronglete, tøffe, noen ganger urettferdige stien til verdens ende - men der de få blomstene duftet ekstra godt og utsikten var formidabel."

Ei sann bok som jeg syns virker gripende og interessant. Har også lest litt om de to i vg, se og hør og diverse tidligere, så er litt kjent med historien deres fra før.
Så nå håper jeg virkelig at de har den boka på bokhandelen her! Hadde vært så greit tidsfordriv på sykehuset. Iallefall på Tirsdagen da det egentlig ikke kommer til å skje sånn overdrevent mye annet enn tidlig på dagen.

Jeuda.. Så sånn e det.. Håper på å få komme meg i seng snart og opp litt tidlig imorra, for så å få lagt seg tidlig imorra kveld. For det blir tidlig opp tirsdags morgen for å rekke flyet. Men sånn er det jo. Hører med det:)

Satser på et lite blogginlegg imorra så vi blogges heller mer med da :D Hasta la Vista

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails