onsdag 2. februar 2011

Uforståelig savn

I kveld har jeg sett "Livet på Vent" på tv2. En utrolig flott og gripende dokumentarserie spør du meg! Og det viser nok en gang hvor utrolig viktig det er for folk å si ja til Organdonasjon! Det er kjempemange som står i kø og i fare for å dø dersom di ikke får nye og friske organer..
---> Si JA til Organdonasjon <---

Når det gjelder overskrifta mi til dette innlegget så er det noe jeg til tider føler. Gjerne spesiellt når jeg har sett programmer som jeg har gjort i kveld, der det handler om sykehus og alt det som hører til den verdenen. Jeg merker et uforståelig savn. Et savn etter å være på sykehus, et savn etter å være pasient, et savn etter å være den som skal opereres og et spesiellt savn etter å være den som skal legges i narkose! 
Når man er på sykehus blir man tatt så godt vare på. Jeg har iallefall bare gode opplevelser når det gjelder helsepersonell på de forskjellige sykehusene jeg har vært. Man føler seg trygg og passet på.

Dette føler man spesiellt når enn skal legges i narkose. Det er gjerne 2 og 3 stk som hjelper enn over på operasjonsbordet. De passer på at du ligger godt, og spør hvordan det går. De stryker deg litt i panna og på hånda. De snakker rolig til deg, forteller at de skal passe på deg under hele operasjonen. De sier at du snart kommer til å sove mens de fortsetter å holde deg i hånda og stryke deg i panna..

...Så er man plutselig i drømmeland.. Det beste drømmelandet som finnes, og som man ikke får oppleve med annet enn narkose!

SAVN

2 kommentarer:

  1. Hehe! Jeg skjønner veldig godt hva du mener! Lenge siden jeg har følt noe "savn" til sykehus. Eller vent... Tida som gravid og rugeklar,all omsorgen fra helsepersonellet! Det savner jeg (sett bort ifra at ingenting topper alt etter 15. august!). Ingen som ikke har opplevd "den verdenen" kan sette seg inn i dette. Når man befinner seg på sykehus,er det som om alt utenfor ikke betyr noe. Man holder alt annet på avstand,og fokuserer kun på der man befinner seg.
    Og omsorgen man (oftest) får på sykehus,måten man blir ivaretatt på og alt,er spesiell. Ihvertfall av anestesien! ;) (Takk og lov for at de folka endte opp i det yrket!)

    Nei,man må oppleve det noen ganger før man forstår det ;)

    SvarSlett
  2. SV: Såååå enig med deg altså.. Folk som hører jeg si at jeg savner sykehuset sier jeg er gal! De kan ikke skjønne hvordan det kan gå ann å savne noe sånn og at jeg heller må være glad jeg slippe sykehus så mye lengre..
    Og for all del, er jo godt å ha kommet så langt som man har men det er likevel et savn etter den spesielle omsorgen man får på et sånn sted.. Og spesiellt fra anestesien!! Åååh, kjenner nesten jeg blir helt klein av å tenke på det :p

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails