Magisk... Lykke...Josh!!

(forts. fra forrige innlegg)

Vi gikk til spektrum en god time i forveien før konserten begynte så dørene var enda ikke åpnet. Mens vi stod utenfor fikk vi kjøpt oss program og gledet oss ikke mindre. Da dørene ble åpnet kom vi oss inn og fikk handlet litt småting i "Josh-butikken" før vi fant plassan våre. 

Ventingen gikk fort og plutselig dempet lysene seg og det lille orkesteret begynte å spille før hovedpersonen selv plutselig stod på scenen! 

 Konserten var fantastisk! Skikkelig Josh-stil med nydelig sang, sjarm, humor og latter.. Ja, alt var bare knall! 

Konserten varte i godt over 2 timer og da vi kom ut av spektrum kvart på ti eller noe sånn så måtte vi jo stoppe opp å vente litt for å håpe at man skulle få et glimt av han på vei ut til turnébussen. Var vel en gjeng på 20 stk som stod og venta, deriblant en gjeng med amerikanske damer. 

Etter ei lita stund med venting kom det en amerikansk fyr som var sikkerhetsvakt bort og sa "Hey guys, your at the wrong place if you want to see him". Så forklarte han hvor vi måtte gå for å kanskje se mannen med gullstemmen! 

Vi tenkte først at han kom til å lure oss så Josh skulle komme seg til bussen usett, men vi gikk nå bort der han forklarte sammen med resten av folkemengden. Og der var det stillt opp "konsert-gjerde". Vi stillte oss opp der, og venta i spenning. Så kom det kjørende en svart Mercedes Vito med sota ruter. Så kom sikkerhetsvakten igjen å fortalte at vi måtte holde klart det som skulle signeres og prøve å ikke få det altfor bløtt av regnet. 

Så åpna døra seg....

...og ut kom Josh! :D :D

Han begynte å skrive autografer men jeg fant fort ut at det var vanskelig å bli sett i den lille folkemengden der jeg satt i rullestolen. Flyttet meg ett par ganger i håp om å komme frem til gjerdet der han var. Så sa ei amerikansk dame til meg at ho skulle hjelpe meg. Så ropte både ho og ei ann ei: "Josh... Josh...Josh!! There´s one in a wheelchair here!". Og da banet de andre vei så jeg kom inn til gjerdet. 

Og da strekte Josh ut hånda for å hilse og sa noe sånn som "Hi, nice to meet you". Husker rett og slett ikke om jeg svarte eller hva jeg gjorde, men hilste nå iallefall på han. Så gav jeg han programmet så han kunne signere det. Og mens han signerte så tenkte jeg "Hege, nå må du bare ta til mot, det er nå du har sjansen!". Så da fikk jeg trøkt ut "Can I get a hug?" Og klem gav han villig ifra seg:) 

Så da var drømmen oppfyllt! Heeelt shaky etterpå, og nå går det jo ikke ann å ikke smile av det bare med tanken:) For en opplevelse og tur!! Absolutt verdt alt, og den ble myyye bedre enn forventa med dene avsluttninga på konsertkvelden :D

Lucky me!!